Bjørn Erik Helgeland – Jeg er optimist!

Hvorfor får negativiteten lov å dominere mediebildet? Hvorfor liker folk å høre at verdenen beveger seg mot stupet, hver gang de slår på tv-skjermen, eller mobilen?  

Som selverklært optimist kan det være utfordrende å argumentere mot i en verden som vi lever i dag. Men jeg sitter likevel med troen på at det går bra til sist.:)

Utfordringen  for en optimist som hevder at det ikke står ille til med verdenen som mange  ska ha det til, er at,  folk tenker du både er naiv og ufølsom for bildet pessimistens tegner av verdenen. Stiller man seg derimot opp med hylekoret og roper at katastrofen er nær kan man forvente å få skrytt og klapp på skulderen fra folk flest. 

Vi hiver innpå med film og dokumentarer om verdens undergang, samtidig som  kriser dominerer forsidene verden over. Selvsagt var det amerikanske selskapet Enron sin undergang en skandale. De amerikanske investeringsbankene med Lehman Brothers i spissen som lurte långivere til å ta opp «Subprime» lån var forferdelig. Noe som fikk kortstokken til å ramle sammen og starte finanskrisen da lånetakene ikke klarte å betale tilbake lånene sine.  

MEN

Samtidig med finanskrisen har herjet i Europa, har det skjedd masse av fantastiske gjennombrudd også, dette er viktig å få med seg. Se bare på Apple, Starbucks, eller Amazon.

Eller ta vårt eget ABAX som har vokset i kjølvannet av finanskrisen. ABAX har sett mulighetene og grepet de i en bransje som vokser helt enormt på verdensplan. Takket være dyktige ansatte, sterkt salgsfokus og et tydelig samfunnsoppdrag er vi en del av en teknologisk framtid med selvkjørende biler, Big data og hvor allting rundt oss etthvert blir koblet sammen. – “Internet of things”

Hvorfor er det da slik at pessimismen får rå? At det å være pessimist ses som mer kompetent og smartere mens optimistene ses som overflatiske og kanskje litt blåøyde?

Er man optimist virker man tilsynelatende uvitende om risiko – den almene pessimisten ses ofte som mer intelligent i offentligheten.

Det er feil å se på optimismen slik, mener jeg. Selv de største optimistene vet at det finns hindringer på veien. De aksepterer at det finnes økonomiske kriser, krig og elendighet. Men de blir værende optimister da de vet at selv i kriser finns det muligheter. Stenges en dør, åpnes en ny. For en pessimist betyr det slutten på historien. Game over.

“Selv i kriser finns det muligheter!”

Derfor er pessimismen «Selg deg ut», trekk deg ut, avslutt greiene mens du kan» Optimisten ser det annerledes – « Ta det med ro, hold kursen, tro på det vil gå bra til slutt»

Elon Musk og historien om Tesla er et glimrende eksempel. Musk solgte PayPal og ble styrtende rik. Rett etterpå satte han alt på ett brett og satset hele butikken på Tesla Motors og SpaceX. Det holdt på å gå dunkten i 2007 men Musk hadde klokketro og var super optimist på at dette skulle funke. I dag er han god for små 15 milliarder USD(ifølge Forbes)

Betyr det da at man aldri skal lytte til pessimistene? Selvsagt ska vi det. Pessimisten kan ofte være en fin indikator på hva som ikke fungerer. Hva og hvilke ting som bør endres.

Der kan være gull verd for en gründer og leder å ha mennesker rundt seg som tvinger deg å tenke ekstra nøye over enkelte ting, få deg til å se nye veier eller bekrefte at du er på rett kurs.

Historien om ABAX startet i 2009. Vi var seks ansatte som satt på bruskasser på et lite og anelse støvete kontor i Larvik, men med en h**** tru på at vi skulle være i 50 land før vi ble 50 år!

Det har  selvsagt vært hindringer på veien og vi visste at langt de fleste selskaper går konkurs. Men med flaks og hardt arbeid har vi klart å gjøre de rette aktivitetene og brukt de rette metodene for å lykkes. Ikke minst har vi hatt med oss en lang rekke flinke folk på veien. Vi er i dag helt i toppen i Europa, vi er i 6 (snart 7( land og vi har gått fra 3 bruskasser og en potteplante til 8 kontorer og 350 ansatte.

Vi hadde aldri klart dette om ikke vi hadde hatt en god porsjon optimisme blant de som jobber her.

/Bjørn Erik Helgeland